Lær korleis du kjenner igjen svindel på tekstmelding og beskyttar deg mot svindel.

Ord | Forklaring |
|---|---|
Svindel via tekstmelding (SMS) | Falske tekstmeldingar som ser ut til å koma frå til dømes bankar, offentlege etatar eller kjende verksemder, for å få deg til å trykkja på lenkjer eller dela opplysningar. |
Tekstmelding (SMS) | Står for Short Message Service, som betyr kortmeldingsteneste. Ein SMS er ei tekstmelding som blir send til eit mobilnummer gjennom mobilnettet. |
Phishing | Når nokon prøver å lura deg til å gi frå deg opplysningar som kan misbrukast. |
Smishing | Ei form for phishing der svindlarar brukar SMS for å «fiska» etter opplysningar. |
Sensitive opplysningar | Informasjon som ikkje skal delast med andre. Til dømes kodar, passord og tilgangar som krev at du brukar BankID. |
Personopplysningar | Informasjon som kan brukast til å identifisera deg, til dømes namn, adresse, telefonnummer, fødselsnummer eller bankopplysningar. |
Nettside | Ei side på internett som du kan opna, lesa eller bruka. |
Falsk nettside | Ei nettside som er laga for å lura deg. |
Lenkje | Tekst eller ein knapp du kan trykkja på for å opna ei nettside eller anna innhald. |
Internettadresse | Adressa til ei nettside. Du skriv ho inn i ein nettlesar for å opna den rette nettsida. |
App | Eit program du lastar ned til mobilen eller nettbrettet for å utføra bestemte oppgåver, til dømes Vipps eller NRK. |
Svindel via tekstmelding (SMS) er når svindlarar sender deg ei tekstmelding for å lura deg til å gi frå deg opplysningar som kan misbrukast, til dømes passord, BankID, kortinformasjon eller personnummer. Denne metoden blir også kalla phishing, eller smishing når han skjer gjennom tekstmeldingar.
Omgrepet phishing kan forklarast med at svindlaren prøver å «fiska» etter opplysningar frå deg. Du kan møta desse omgrepa på nettsidene til bankar, teleselskap, offentlege etatar og i nyheitssaker om svindel. Det viktigaste er likevel å vita korleis du kan kjenna igjen svindel via tekstmelding og korleis du kan unngå å bli lurt.
Når svindlarar sender deg ei tekstmelding, er det vanleg at dei legg ved lenkjer til falske nettsider. Ei lenkje er tekst eller ein knapp du kan trykkja på for å opna ei nettside eller anna innhald på internett.
Svindlarar prøver ofte å få deg til å trykkja på ei lenkje. Lenkja sender deg vidare til ei falsk nettside som kan sjå ekte ut. Målet til svindlaren er å lura deg til å oppgi personopplysningar, passord, kortinformasjon eller andre opplysningar som kan misbrukast.

Skaper hastverk – «Kontoen din blir stengd i dag», «Pakken din blir returnert» eller «Betal innan 24 timar».
Gir seg ut for å vera ei kjend verksemd du stolar på – til dømes banken din, Nav eller Posten.
Inneheld ei lenkje – ber deg trykkja på ei lenkje for å logga inn, betala eller stadfesta opplysningar.
Ber om sensitive opplysningar – til dømes passord, BankID, kortinformasjon eller personnummer.
Har eit uvanleg telefonnummer eller ein uvanleg avsendar – Det kan sjå ut som om tekstmeldinga kjem frå ei verksemd du kjenner og stolar på, utan at ho gjer det.
Har språkfeil eller merkelege formuleringar – kan vera eit teikn på svindel. Samtidig er mange svindelmeldingar skrivne på godt norsk og kan vera vanskelege å skilja frå ekte meldingar.
Tilbod som verkar for gode til å vera sanne – premiar, gåvekort eller store rabattar mot at du trykkjer på ei lenkje.
Ber om betaling av små beløp – til dømes eit «gebyr» for levering av ei pakke eller ein ubetalt bompengerekning.
«Pakken din kan ikkje leverast. Betal eit gebyr via denne lenkja.»
«Bankkontoen din er sperra. Logg inn her for å stadfesta identiteten din.»
«Du har ei ubetalt bot. Betal no for å unngå fleire bøter.»
Tips: Last ned Posten-appen. Då kan du enkelt sjå kva pakkar du faktisk ventar på. Får du ei tekstmelding om ei pakke som ikkje blir vist i appen, kan det vera eit teikn på at meldinga er svindel.
Les meir på Posten sine nettsider om kva du kan bruka appen til.
Ikkje trykk på lenkjer i tekstmeldingar du er usikker på.
Gå til verksemda si nettside eller app sjølv, i staden for å bruka lenkja i meldinga.
Del aldri BankID-kodar, passord eller kortinformasjon via ei lenkje du har fått på tekstmelding.
Er du i tvil om meldinga er ekte? Ta kontakt med verksemda direkte.
Kontakt banken din med ein gong viss du trur du kan ha blitt svindla. Banken kan hjelpa deg med å sikra kontoane dine og sperra kortet ditt. Du kan også sperra kortet i nett- eller mobilbanken.
Bruk desse fem enkle råda for å vurdera om ei tekstmelding er ekte eller eit forsøk på svindel.
Sjå på biletet av tekstmeldinga og diskuter spørsmåla.

Kva teikn gjer at du blir mistenksom?
Kva prøver avsendaren å få deg til å gjera?
Korleis prøver meldinga å skapa hastverk eller stress?
Ville du ha trykt på lenkja? Kvifor eller kvifor ikkje?
Kva ville du ha gjort viss du fekk denne tekstmeldinga på telefonen din?
🥅 Mål
Lær å kjenna igjen svindelforsøk og ta tryggare val
Øv på å stoppa opp, tenkja og sjekka før du trykkjer på ei lenkje
💡 Tips
Klarer du å finna telefonnummeret til Posten på nettsidene deira?