Ei digital oppslagsbok med 159 omgrep du kan slå opp i.
Det finst ingen felles standard for korleis digitale tenester ser ut, eller kva ord dei brukar. Derfor kan dei same funksjonane heite eller sjå litt ulike ut frå app til app og nettside til nettside.
Denne ordlista hjelper deg med å forstå vanlege digitale ord og omgrep. Når du er usikker, kan du slå opp her og få ei enkel og grei forklaring. Då blir det lettare å kjenne igjen dei same funksjonane, sjølv om dei ser litt ulike ut.
Ord | Forklaring |
|---|---|
Abonnement | Ein avtale der du betaler eit fast beløp med jamne mellomrom, for eksempel kvar månad eller kvart år, for å bruke ei teneste eller få eit produkt. |
Annonse | Eit betalt innlegg som skal få deg til å kjøpe noko eller besøke ei nettside. |
Ansiktsgjenkjenning | Ein måte å låse opp mobilen eller logge inn ved hjelp av ansiktet ditt. |
App | Eit lite program du lastar ned på mobiltelefonen, som hjelper deg med å gjere noko, for eksempel bruke banken, sjekke vêrmeldinga eller kjøpe bussbillett. |
App Store | Butikken på iPhone der du kan laste ned og oppdatere appar. |
Apple | Ei teknologibedrift som lagar mellom anna iPhone, iPad og Mac. |
Apple ID | Kontoen du brukar på Apple-einingar for å laste ned appar og bruke tenestene til Apple. |
Artificial intelligence (AI) | Det engelske namnet på kunstig intelligens (KI). AI og KI betyr det same. |
Artsorakel | Ein app som brukar kunstig intelligens (KI) til å kjenne igjen artar ut frå bilete. |
Avsendar | Personen eller bedrifta som ser ut til å ha sendt ei melding eller ringt deg. |
AvtaleGiro | Ein avtale som gjer at rekningar blir betalte automatisk frå kontoen din på forfallsdatoen. |
BankID | Din personlege legitimasjon på internett. Med BankID kan du bekrefte kven du er og logge inn på digitale tenester på ein sikker måte. |
BankID-appen | Appen du brukar for å bekrefte at du er deg når du loggar inn eller signerer. |
BankID si øvingsside | Her kan du øve på å bruke BankID før du gjer det på ordentleg. |
Banner | Ei varsling som blir vist øvst på skjermen. |
Batteri / lade | Telefonen må ladast for å ha straum. Batteriet viser kor mykje straum som er igjen. |
Berøringsskjerm | Skjermen på mobilen eller nettbrettet som reagerer når du trykker eller sveiper. |
Betalingsapp | Ein app du kan bruke til å betale, sende og ta imot pengar. |
Betalingsmåte | Måten du betaler på, for eksempel bankkort, Vipps eller faktura. |
Bilete / fotoalbum | Staden på telefonen der bilete og videoar blir lagra. |
Bluetooth / blåtann | Trådlaus tilkopling mellom telefonen og andre einingar. |
Bokmerke | Ein måte å lagre ei nettside på slik at du finn henne igjen. |
Brukarnamn | Namnet eller e-postadressa du brukar når du loggar inn. |
Claude | Ei teneste med kunstig intelligens (KI) utvikla av selskapet Anthropic. Ho kan svare på spørsmål, hjelpe deg med å skrive tekstar, oppsummere informasjon og forklare ting. |
Coop-medlemskap | Ei ordning der du blir medlem i Coop og får fordelar. |
Datamaskin | Ei elektronisk eining som blir brukt til å utføre digitale oppgåver. |
Datingside | Ei nettside eller ein app der menneske kan bli kjende med andre og finne ein kjærast. |
Deling | Å sende bilete, lenker eller informasjon vidare til andre. |
Digital inkludering | Handlar om at alle skal få moglegheit til å delta digitalt, uansett erfaring og nivå. |
Digital lommebok | Ein app der du kan oppbevare bankkort og billettar digitalt. |
Digital parkeringsapp | Ein app som lèt deg starte, stoppe og betale for parkering. |
Digital resept / e-resept | Ein resept som legen har sendt elektronisk. |
Digital teneste | Ei teneste du brukar på internett eller på mobil, nettbrett eller datamaskin. For eksempel nettbank, Helsenorge eller bestilling av legetime. |
Digitalt | Noko som blir brukt på mobil, nettbrett eller datamaskin. |
Digitalisert | Noko som er gjort om frå papir eller ei anna fysisk form slik at det kan brukast digitalt. |
Digitalt bankkort | Ein digital versjon av bankkortet ditt. |
EasyPark | Ein digital parkeringsapp. |
eFaktura | Ei elektronisk rekning som blir send direkte til nettbanken eller mobilbanken. |
Eingongskode | Ein kode som berre kan brukast éin gong. Du får han ofte på tekstmelding (SMS) eller i ein app for å bekrefte at det er du som loggar inn. |
Ein konto | Noko du opprettar for å logge inn på og bruke ei digital teneste. |
Ein brukar | Ein person som brukar ei digital teneste. |
Entur | Ei nasjonal teneste for planlegging og kjøp av kollektivbillettar. |
E-post | Ei melding du sender og tek imot over internett. |
Falsk nettside | Ei nettside som er laga for å lure deg. |
Falsk profil | Ein profil der nokon lèt som dei er ein annan person. |
Farmasiet | Eit norsk nettapotek. |
Filer | Noko som er lagra på mobilen eller datamaskinen, for eksempel eit bilete, eit dokument eller ein video. |
Fingeravtrykk | Ein måte å låse opp mobilen eller logge inn ved hjelp av fingeren. |
Flymodus | Ei innstilling som skrur av mobilnett, Wi-Fi og Bluetooth. |
FRAM-appen | Appen for kollektivtrafikken i Møre og Romsdal. |
Fullmakt | Løyve til at ein annan person kan gjere bestemte ting for deg. |
GPS | Hjelper mobilen med å finne ut kvar du er og vise veg på kart. |
Hacking | Når nokon prøver å få tilgang til ein datamaskin, mobiltelefon eller digital konto utan løyve. |
Helsenorge | Ei offentleg digital helseteneste. |
Heimskjerm | Den første skjermen du ser når du låser opp mobilen. |
Halde inne | Å halde fingeren litt lenger på skjermen for å få fleire val. |
Honnørbillett | Billett med redusert pris for mellom anna pensjonistar. |
Høgtalar | Delen av telefonen som spelar av lyd. |
iPhone | Ein mobiltelefon laga av Apple. |
Ikon | Eit lite symbol du trykker på for å opne ein app eller utføre ei handling. Ikon kan sjå litt ulike ut i forskjellige digitale tenester. Eksempel: Eit hus betyr ofte «Heim», og ei pil til venstre betyr «Tilbake». |
Informasjonskapslar (cookies) | Små filer som blir lagra i nettlesaren for å hugse val og samle informasjon om korleis du brukar ei nettside. |
Innstillingar | Staden der du endrar korleis mobilen fungerer. |
Innloggings- og betalingsopplysningar | Informasjon du ikkje skal dele med andre, som passord, BankID-kodar, eingongskodar og kortinformasjon. |
Internett | Eit verdsomspennande nettverk som koplar saman datamaskiner, mobiltelefonar og nettbrett. |
Internettadresse | Adressa til ei nettside. Du skriv henne inn i ein nettlesar for å komme til den rette nettsida. |
Kamera | Blir brukt til å ta bilete og video og skanne QR-kodar. |
Kamera-appen | Appen du brukar til å ta bilete og video. |
Kart | Ei digital teneste som viser vegar og stader. |
Kjærleikssvindel | Svindel der nokon lèt som dei ønskjer eit romantisk forhold før dei svindlar deg. |
Klarna | Eit betalingsselskap som gjer det mogleg å betale med ein gong, seinare eller dele opp betalinga når du handlar på nett. |
Konto | Din personlege brukar på ei digital teneste. |
Kontakt | Ein person som er lagra med namn og telefonnummer. |
Kontaktlaus betaling | Betaling ved å halde kortet eller mobilen inntil betalingsterminalen. |
Kunstig intelligens (KI) | Teknologi som kan lære, løyse problem og utføre oppgåver på ein måte som liknar på korleis menneske gjer det. |
Laste ned | Å hente ein app, eit bilete eller ei fil frå internett og lagre det på mobilen, nettbrettet eller datamaskinen. |
Lenke | Tekst eller ein knapp du kan trykke på for å opne ei nettside eller eit dokument. |
Lineær-TV | Lineære TV-kanalar er det mange kjenner som tradisjonell TV. Programma blir sende til faste tider, og du ser dei når dei går. |
Logge inn | Å bekrefte kven du er for å få tilgang til ei teneste, ofte med brukarnamn og passord. |
Låseskjerm | Skjermen du ser før mobilen blir låst opp. |
Manipulerande design | Ein måte å utforme digitale tenester på for å påverke vala dine. |
MarineTraffic | Ei teneste som viser skip i sanntid. |
Maskinvare (hardware) | Dei fysiske delane av ein datamaskin eller mobil. |
Medlemsfordel | Ein fordel du får som medlem. |
Meldinger-appen | Appen som blir brukt til SMS og meldingar. |
Meny | Ei liste med val. |
Mikrofon | Blir brukt til lydopptak og samtalar. |
Mobilabonnement | Avtalen du har med eit mobilselskap, som gir deg tilgang til å ringe, sende SMS og bruke mobildata. |
Mobildata | Internett som telefonen får gjennom mobilabonnementet når du ikkje er kopla til Wi-Fi. |
Mobilbank | Banken din på telefonen i form av ein app. |
Mobilnummer | Nummeret du brukar til å ringe, ta imot anrop og sende eller ta imot tekstmeldingar (SMS). |
Mobiltelefon | Ein berbar telefon med appar og internett. |
Nettapotek | Eit apotek på internett der du kan bestille reseptvarer og andre apotekvarer heim til deg. |
Nettbank | Den digitale tenesta til banken som du brukar på ei nettside. |
Nettadresse | Adressa til ei nettside på internett. Du skriv henne inn i nettlesaren for å opne ei bestemt nettside. |
Nettbrett | Ein berbar skjerm du kan styre med fingrane. Han er større enn ein mobiltelefon og mindre enn ein datamaskin. |
Nettbutikk | Ein butikk på internett. |
Nettlesar | Eit program du brukar for å opne nettsider. Eksempel på kjende nettlesarar er Safari, Chrome og Edge. |
Nettside | Ei side på internett du kan opne og lese eller bruke. |
NRK Radio | NRK si radioteneste på internett. Her kan du høyre radiokanalar direkte eller lytte til radioprogram og podkastar når det passar deg. |
NRK TV | NRK si TV-teneste på internett som lèt deg sjå TV-program og seriar når du vil. |
Oppdatering | Forbetringar eller tryggleiksoppdateringar til telefonen eller ein app. |
Passord | Ein hemmeleg kode som blir brukt for å logge inn på ei digital teneste. |
Passordbehandlar | Ein sikker stad der du kan lagre passord digitalt. |
Passordbok | Ei bok der du kan skrive ned og oppbevare passord på papir. |
Personopplysningar | Informasjon som kan brukast til å identifisere deg, for eksempel namn, adresse, telefonnummer, fødselsnummer eller bankopplysningar. |
Phishing | Når nokon prøver å lure deg til å gi frå deg informasjon som kan misbrukast. |
Plattform | Ein app eller ei nettside der du kan bruke ulike tenester eller gjere ulike ting. |
Podkast | Eit lydprogram du kan høyre når du vil. |
Programvare (software) | Program du brukar på ein datamaskin, mobil eller eit nettbrett. |
Prompt | Det du skriv til ein KI for å få eit svar. |
QR-kode | Ein firkanta kode som du kan skanne med kameraet for å opne ei nettside eller få informasjon. |
Registrere deg | Å opprette ein brukar ved å fylle inn informasjon om deg sjølv. |
Repetisjon | Å øve fleire gonger. |
Sanntid | Informasjon som viser det som skjer akkurat no, for eksempel kvar bussen er. |
Scrolle | Å bla på skjermen for å sjå meir innhald. |
Sensitiv informasjon | Personopplysningar og annan informasjon som ikkje skal delast med andre, for eksempel passord, BankID-kodar og annan innloggingsinformasjon. |
Signal | Viser kor god forbindelse mobilen har til internett eller mobilnettet. |
Skanne | Å skanne betyr å rette kameraet på mobilen mot ein QR-kode, slik at mobilen kan lese han og opne det koden peikar til. |
Skatteetaten | Den offentlege etaten som har ansvar for skatt. |
Skjema | Ein stad der du fyller inn informasjon. |
Skjermlås | Beskyttelse av telefonen med kode, fingeravtrykk eller ansikt. |
Smart-TV | Ein TV som er kopla til internett. Då kan du bruke appar som NRK TV, Netflix og YouTube direkte på TV-en, utan ein ekstra boks. |
Smarttelefon | Ein mobiltelefon som kan koplast til internett og bruke appar og digitale tenester. |
Smishing | Ei form for phishing der svindlarar brukar tekstmelding (SMS) for å «fiske» etter informasjon. |
SMS | Står for Short Message Service, som betyr kort meldingsteneste. Ein SMS er ei tekstmelding som blir send til eit mobilnummer gjennom mobilnettet. |
Sosiale medium | Digitale tenester der du kan halde kontakt med andre, dele bilete og meldingar og følgje med på det som interesserer deg. |
Svindel i sosiale medium | Når svindlarar brukar sosiale medium for å lure deg til å gi frå deg pengar eller personlege opplysningar. |
Sperre kort | Å blokkere eit bankkort slik at det ikkje kan brukast til betaling eller uttak. Dette er vanleg dersom du har mista bankkortet eller blitt utsett for svindel. |
Spesialteikn | Teikn som ikkje er bokstavar eller tal, for eksempel !, ?, # og &. |
Spoofing / nummerforfalsking | Når svindlarar får telefonnummeret sitt til å sjå ut som om det høyrer til nokon andre, for eksempel politiet eller banken. |
Sterkt passord | Eit passord som er vanskeleg for andre å gjette eller knekke. Det består gjerne av ein kombinasjon av store og små bokstavar, tal og spesialteikn. |
Stopp, tenk, sjekk | Ein hugseregel mot svindel. |
Strøymeeining | Ein boks du koplar til TV-en for å sjå filmar, seriar og TV frå internett. Eksempel er Apple TV og Chromecast. |
Strøymeteneste | Ei teneste der du kan sjå eller høyre innhald på internett. |
Svindel | Ei form for kriminalitet der nokon med vilje prøver å lure andre for å oppnå ein fordel. Ofte er målet å stele pengar. |
Svindel med heimebesøk | Svindel der nokon oppsøkjer deg heime. |
Svindel på SMS | Falske tekstmeldingar som ser ut til å komme frå for eksempel bankar, offentlege etatar eller kjende bedrifter, for å få deg til å trykke på ei lenke eller dele personleg informasjon. |
Svindelmetodar | Ulike måtar svindlarar prøver å lure deg på. |
Sveipe | Å dra fingeren over skjermen. |
Søkefelt | Eit felt der du skriv det du leitar etter. |
Søkeord | Orda du søkjer etter. |
Søkeresultat | Det som blir vist etter eit søk. |
Tastetrykk | Når du trykker på ein tast på eit tastatur eller skjermtastatur. |
Teieplikt | Plikt til å halde informasjon hemmeleg. |
Teknologi | Verktøy og hjelpemiddel som gjer oppgåver enklare. |
Tekstmelding (SMS) | Ei kort melding som blir send mellom mobiltelefonar. Ho kan innehalde tekst, lenker eller bilete og blir ofte brukt til å gi beskjedar eller dele informasjon. SMS står for Short Message Service. |
Telefonsvindel | Når svindel skjer gjennom telefonsamtalar. |
Totrinnsautentisering | Ein ekstra tryggleikskontroll når du loggar inn. Du må bekrefte at det er deg, for eksempel med ein kode eller BankID. |
Trykke | Å røre skjermen éin gong. |
Trådlaust nettverk | Eit nettverk utan leidning som gir tilgang til internett. |
Tæpping | Å betale ved å halde eit bankkort eller ein mobil inntil betalingsterminalen. |
Unngå at informasjon kjem på avvegar | Å beskytte kontoar og personopplysningar. |
Varsling | Ein beskjed frå ein app. |
Varslingssenter | Ei oversikt over varslingane du har fått. |
Vipps | Ein app for å sende pengar, ta imot pengar og betale med mobilen. |
Wi-Fi (trådlaust nett) | Internett du koplar deg til utan å bruke mobildata. |
Yr-appen | Ei digital vêrmeldingsteneste. |
YouTube | Ei gratis videoteneste. |
Å vippse | Å sende pengar med Vipps. |